Spalter

Leder for BLA 5/20.

Høylyse dager i vente

Til tross for at denne konkrete pandemien er ny, stemmer også det Arve Kleiva skriver i denne avisa: «Pest er gammelt». Dette viser historien, både den litterære og den reelle, mer enn tydelig. Vi kan altså trekke paralleller, lese og tolke.
Metakritikk

Pandemien som skjebne og speil

Koronapandemien har ikke vært en katalysator for nytenkning, men stort sett bekreftet og forstørret tendenser som allerede ligger i tiden, skriver Frode Helmich Pedersen.
Entusiastiske essays

Krise og hverdag

BLA inviterer engasjerte skribenter til å plukke fra egen hylle. Denne gangen har Ola Jostein Jørgensen lest Gro Dahles roman "Dobbel dyne" i lys av unntakstilstanden og Oslos tomme gater.
Poetikk, takk

Det som ikke finnes, eller nødvendigheten av å bli den man er

"Jeg tror man må ha en viss forkjærlighet for ord for å skrive. Man må like å orde, som Pessoa sier det; man må like å leke, og å ta sjanser, hvis ikke faller alt dødt til grunnen med det samme", skriver V.S. Tideman.
Leder

Grense - STENGT

Vi underlegger oss begrensningene, vel vitende om at det er til det gode. Det er når grensene oppheves, når de blir uklare – som for eksempel under en pandemi der viruset kan være hvor som helst hele tiden – at virkeligheten blir vanskelig å tolke, skriver BLAs redaktører.
Redaksjonsrådet anbefaler

I varmen

"Vesaas lar oss se livets virkelighet, gjennom uvirkelighetens slør. Jon – og leseren spørres: Tåler du å se dette? Tåler du å se andres lidelse?", skriver Heidi Sævareid i månedens anbefaling.
Poetikk, takk

Baktankar og skrivetankar (Kva eg skriv når eg skriv bøker)

«Dei tre romanane eg har skrive for vaksne, går alle i dialog med mytar: forteljinga om den bortkomne dottera, om den ulovlege kjærleiken, om det brotne fellesskapet», skriver Laura Djupvik.
Entusiastiske essays

Katastrofal lesning

J. G. Ballards romaner viser hvordan vi står i fare for å miste vår egen identitet, når verden slik vi kjenner den forsvinner, skriver Erle Marie Sørheim.
Økokritikk

Kristin og den svarte pesten

Trilogien om Kristin Lavransdatter fyller hundre år. I den viser Sigrid Undset usentimentalt frem naturens råskap og skrekken som pesten fører med seg, skriver Sissel Furuseth.
Leder

Å skrive livet

«Å skrive et liv, enten det er ens eget eller noen andres, fører med seg en rekke utfordringer av både etisk og estetisk art», skriver redaktørene i lederen til BLA 3/20.
Metakritikk

Biografi og kritikk

Det er et velkjent fenomen at norske kritikere, som følge av sin litteraturvitenskapelige oppdragelse, ble tatt på sengen da forfattere omkring 2000 begynte å skrive selvbiografisk og virkelighetsnært. Siden den gang har forholdene blitt snudd på hodet, skriver Frode Helmich Pedersen.
Redaksjonsrådet anbefaler

Tingenes urokkelige tilstand

«White Noise er 35 år gammel, men kan fortsatt leses som et avtrykk av samtiden, lenge før den oppstod», skriver Eirin Andresen Betten om Don DeLillos roman fra 1985.
Entusiastiske essays

Den nødvendige koblingen mellom etikk og litteratur

«Som St. Teresa av Avila lengter mange av karakterene til Evans etter å leve liv som er ekte og velkuraterte. Men det betyr ikke at de vet hvordan de skal få det til», skriver Linda Therese Utstøl om George Eliots «Middlemarch».
Poetikk, takk

Hvordan og hvorfor jeg skriver og ikke klarer å slutte

"Å dikte og å være Gunnar er det eneste jeg kan ha et håp om å mislykkes med på en akseptabel måte", skriver Gunnar Wærness i månedens poetikk.
Responsrommet

En enda bedre debatt om instapoesien!?

«Instapoesien har lite å gjøre med og få overlappinger med den konvensjonelle, bokutgitte poesien. Den er derimot et ektefødt barn av samtiden: En ny sjanger der formen er enkel, gjenkjennelig og svært konvensjonell», skriver Eirik Vassenden som svar til Camilla Holm og Frode Helmich Pedersen.
Responsrommet

Vi trenger en bedre debatt om «instapoesi»

«I både BLA og Klassekampen har hele denne debatten begynt å handle om et slags 'for eller mot' Instagram-poesi, der de aller fleste som uttaler seg er uvitende, uforstående og avvisende til fenomenet», kommenterer poet og kritiker Joanna Rzadkowska.

Sider