Spalter

Leder

Å skrive livet

«Å skrive et liv, enten det er ens eget eller noen andres, fører med seg en rekke utfordringer av både etisk og estetisk art», skriver redaktørene i lederen til BLA 3/20.
Metakritikk

Biografi og kritikk

Det er et velkjent fenomen at norske kritikere, som følge av sin litteraturvitenskapelige oppdragelse, ble tatt på sengen da forfattere omkring 2000 begynte å skrive selvbiografisk og virkelighetsnært. Siden den gang har forholdene blitt snudd på hodet, skriver Frode Helmich Pedersen.
Redaksjonsrådet anbefaler

Tingenes urokkelige tilstand

«White Noise er 35 år gammel, men kan fortsatt leses som et avtrykk av samtiden, lenge før den oppstod», skriver Eirin Andresen Betten om Don DeLillos roman fra 1985.
Entusiastiske essays

Den nødvendige koblingen mellom etikk og litteratur

«Som St. Teresa av Avila lengter mange av karakterene til Evans etter å leve liv som er ekte og velkuraterte. Men det betyr ikke at de vet hvordan de skal få det til», skriver Linda Therese Utstøl om George Eliots «Middlemarch».
Poetikk, takk

Hvordan og hvorfor jeg skriver og ikke klarer å slutte

"Å dikte og å være Gunnar er det eneste jeg kan ha et håp om å mislykkes med på en akseptabel måte", skriver Gunnar Wærness i månedens poetikk.
Responsrommet

En enda bedre debatt om instapoesien!?

«Instapoesien har lite å gjøre med og få overlappinger med den konvensjonelle, bokutgitte poesien. Den er derimot et ektefødt barn av samtiden: En ny sjanger der formen er enkel, gjenkjennelig og svært konvensjonell», skriver Eirik Vassenden som svar til Camilla Holm og Frode Helmich Pedersen.
Responsrommet

Vi trenger en bedre debatt om «instapoesi»

«I både BLA og Klassekampen har hele denne debatten begynt å handle om et slags 'for eller mot' Instagram-poesi, der de aller fleste som uttaler seg er uvitende, uforstående og avvisende til fenomenet», kommenterer poet og kritiker Joanna Rzadkowska.
Responsrommet

Instapoesi er ikke uten videre poesi

"Hvis noen kan vise meg et instadikt av høy kvalitet, er jeg lutter øre", skriver Frode Helmich Pedersen som svar til Camilla Holm.
Responsrommet

Alle disse instadiktene, ikke visste kritikerne at de var selve poesien

«Med all respekt til Frode H. Pedersen: Han tar feil i at den manglende poesikritikken først og fremst skyldes at poesien mangler en levende rolle i norsk offentlighet», skriver Camilla Holm i respons til Frode Helmich Pedersens metakritiske essay fra forrige måned.
Redaksjonsrådet anbefaler

Umiddelbar, glimtvis og opprørende

«Denne boka er mindre lest og anerkjent enn den burde være, tatt i betraktning dens åpenbare litterære kvaliteter», skriver Tora Ask Fossen om Chritian Krohgs Albertine.
Økokritikk

Økokrim og skyldspørsmålet

Hvordan skriver man kriminalromaner i klimakrisens tid, når åstedet er globalt og forbryteren er oss alle, spør økokritiker Sissel Furuseth.
Entusiastiske essays

Jeg forstår, men jeg forstår ikke

"Kan jeg kreve at litteraturen skal speile meg, men også endre meg", spør Kjersti Halvorsen i lesninga av Hanne Ramsdals "Jeg kaller deg Pjotr".
Poetikk, takk

Møtestedet

BLA inviterer forfattere til å skrive om hvorfor de skriver. Denne måneden har Vidar Sundstøl konstruert et uhyggens rom.
Leder

Ikke engang med pølseklype!

«Krimmen, og med den hele den underholdningslitterære paraply, lever i en parallell verden, avsondra fra den seriøse samtidslitteraturen. Sistnevnte lider dessuten av berøringsangst», skriver redaktørene.
Metakritikk

Poesi + kritikk = krise

"Lyrikk får stadig mindre oppmerksomhet i norsk presse. Hvorfor har det blitt slik?", spør Frode Helmich Pedersen.
Entusiastiske essays

Ved kilden

"I 'Água Viva' befinner Lispector seg ved kilden. Hun har funnet fram til det stedet hvor det grønne – øyeblikket, livet, ordene – springer frem", skriver Marte Hagen.

Sider