Prosa

Kritikk

Ideer som løfter

To idédrevne romaner gjør eksistensielle sprang med utgangspunkt i kroppen, med varierende litterært hell.
Kritikk

Kunsten å onanere med ord

I Kamel Daouds ordgytende roman Zabor eller salmene får hovedpersonen en grensesprengende åpenbaring: Han skjønner at han kan lure døden ved å skrive fortellinger.
Kritikk

Språk like vakkert som fugler i bur

Merethe Lindstrøm fører et uforlignelig rytmisk og skjerpet språk som gir et både nyanserikt og forfriskende blikk på virkeligheten.
Kritikk

Kontekst søges

Handlingen er uklar og sproget er for forelsket i sig selv. "Elpis" er en ubeskrivelig bog, og det er dens helt store svaghed.
Kritikk

Sirkel uten sentrum

Hvem er vi, hvem har vi vært – og hvem kan vi bli? Dette er spørsmål Caroline Ugelstad Elnæs’ sirkler inn i sin debutroman "Yoona". Men istedenfor å nærme seg et sentrum går romanen stadig nye omveier inn i karakterer og situasjoner som føles uvesentlige.
Kritikk

Historiens dramaturg

Éric Vuillard skriver på briljant vis samtiden inn i historiens mangfoldige teater.
Kritikk

Bygdedyrets gjenoppstandelse

Matias Faldbakken undersøker kreativitetens mørke røtter med realistisk forstadsliv som scene og tankeredskap.
Kritikk

Katolsk anarki

Ingrid Brekkes bok om Polen gir en god forståelsesramme for landets brå, populistiske høyredreining ved å trekke historiske tråder så langt tilbake som til middelalderen.
Kritikk

Visjoner fra grenseland

Nobelprisvinner Olga Tokarczuk byr på en viltert kreativ og intellektuelt stimulerende sjangerlek. Krim, William Blakes poesi og folkeeventyr slår gnister mot dagsaktuelle etiske spørsmål om naturvern, kjønn og makt.
Kritikk

Skjematiske voksensmerter

I "Voksne mennesker" fremmes innhold på bekostning av form – og motiver blir til hyllevare.
Kritikk

En agnostikers pilegrimsreise

En norsk enkemanns fottur langs en spansk pilegrimsvei danner utgangspunktet for en tålmodig, mollstemt meditasjon over livets store spørsmål.
Kritikk

Traumets bestanddeler

I Aina M. Ertzeids roman om terroren i Regjeringskvartalet 22. juli 2011 kaster hovedpersonens private livshistorie nytt lys på den kollektive betydningen av et nasjonalt traume.
Kritikk

Subutex til folket

I "Vernon Subutex" er spenningen mellom det parodiske og inderlige med på å gjøre Vernon til en uavklart skikkelse: Er fellesskapet rundt ham starten på en varig livsform, eller begrenser det seg til et midlertidig substitutt?

Hel ved

James Wood er fabelaktig når han er teknisk og konkret, og gir så mye deilig motstand at selv når han er dårlig er han bedre enn de fleste andre.

Nye stemmer synger i kor

Et variert utvalg debutanter har mer til felles enn de strengt tatt burde.

Kjente følelser, blandede fjes

Jon Refsdal Moes andre tekststrøm for Fanfare er mer sorgtung enn den første – og desto bedre.

Sider