Kritikk
Fotball, fellesskole og forskjells-Norge
Fotball, fellesskole og forskjells-Norge
Interessante tematiske linjer drukner i hverdagens repetisjoner i Audun Mortensens Assistenten. Det er nok realistisk, men medrivende litteratur blir det ikke.
Kritikk
Ei frigjeringssoge
Ei frigjeringssoge
Med Blikket var vendt mot Gud fortel Harlemrenessansens Zora Neale Hurston om Janie og hennar draum om kjærleik og kamp for fridom, i ein talemålsnær stil som byr omsettaren på store utfordringar.
Kritikk
Dikt springer ut som blomster i en park
Dikt springer ut som blomster i en park
Charlotte Vaillot Knudsen inviterer oss inn i en ekspansiv diktpark som bugner av livsformer i alle fasonger: Her kan du løpe fritt.
Kritikk
Det bedende blikket
Det bedende blikket
I Stupeteknikk søker personene løsrivelse fra det som binder og tynger dem, men novellene kunne i større grad ha frigjort seg fra tradisjonen.
Kritikk
Blodets hvisken, kjøttets bønn
Blodets hvisken, kjøttets bønn
Etter et arbeidsliv som psykolog og parterapeut, kan mennesket fortsatt forbløffe Sissel Gran. Hun har skrevet en bok for å forstå det fremmede som lever i oss alle.
Kritikk
Fleirspråklege frukter
Fleirspråklege frukter
Frå Fukushima-ulykka til den berlinske isbjørnen Knut: I essaysamlinga Uten aksent reflekterer Yoko Tawada kreativt – om enn vel springande – om språk, identitet og kultur, blant anna ved å la tyske og japanske ord møtast uventa.
Kritikk
Krenkefestbråk
Krenkefestbråk
Det syder av språksprell, sjangerlek og samtidssatire i Eirik Skredes tredje bok. At den ikke er så god, er på siden av saken.
Kritikk
Naboers blikk
Naboers blikk
I Oda Malmins Skinliv åpner menneskets forsøk på å iscenesette seg selv opp for spørsmål om skyld og overgrep, men det er først mot slutten at romanen virkelig engasjerer.
Kritikk
Å råtne innenfra
Å råtne innenfra
Ho skildrer selvforakt og mislykkethet med sanselig treffsikkerhet, men roter seg bort i litt for mange, litt for høytsvevende metaforer.
Kritikk
Terrorens romlighet
Terrorens romlighet
Fra en empatisk tilskuerposisjon lar Kristian Bergquist det lekne og inderlige løpe side om side i over alt på jord.
Kritikk
En tankefull trip
En tankefull trip
«Egen maske først» lar det være opp til leseren å ta tempen på tankene til fortelleren, men smører tidvis litt for tjukt på.
Kritikk
Feberfesten
Feberfesten
Med «Mine venner» har Monica Isakstuen skrevet er en burlesk roman om ubehaget ved å se seg selv gjennom sine venninners øyne.
Kritikk
Blondinetyranniet
Blondinetyranniet
En av USAs viktigste intellektuelle inviterer til samtale om hvit ideologi. Det er vakkert, direkte og innsiktsfullt gjort.
Kritikk
Oppstyltet poesi
Oppstyltet poesi
Det er langt mellom teori og praksis i «Nedstyrtet poesi». Uten bakkekontakt blir ordene for luftige til å utføre det arbeidet de er satt til.
Kritikk
Mannen og månen
Mannen og månen
Aina Villangers lunefulle, åpne konstellasjoner spør hva det vil si å bry seg om et annet menneske i skrift.
