Kanonisk
Hvem hører med i norsk litterær kanon fra 1980 og fremover? Hvem bør ut? Hvorfor? Her er fire svar.
26.09.2019 - 13:12
Knut Hoem svarer:
Abo Rasul er kanon
Jeg kom til verden like før jul i 1970. Ikke i en mursteinsgård, men på Haukeland sykehus. Og ja: Jeg tilhører en generasjon. Før oss hadde man hatt åttitalls-gjengen. De leste Tor Ulven, Ole Robert Sunde og Julia Kristeva. Mine jevnaldrende var gode fortellere, som Hanne Ørstavik, og ironikere, som Erlend Loe. Nittitallet gikk mot sin slutt. Vi hadde begynt å skrive på datamaskin. I telefonkiosken gikk det nå også bra med telefonkort, istedenfor mynter. Den unge moren i Trude Marsteins Plutselig åpne en dør (2001) drysser aske ned i tastaturet, og trykker på Lagre. Det var nytt. Det drev ikke Solstads herremenn med. Poesien var både ny-enkel (Markus Midrè) og patosfylt (Betrand Besigye).
Form og verknad
En flerkulturell kanon
Finn Iunker er Litteratur!
Essay
Poesiåret 2019: et tilfeldig utvalgt kakestykke
Poesiåret 2019: et tilfeldig utvalgt kakestykke
Fjorårets diktutgivelser var prega av pupp og pappaer, og tematiserte hva som er det vesentlige i livet – men når vi oppsummerer, risikerer de å bli banale?
Metakritikk
Poesi + kritikk = krise
Poesi + kritikk = krise
"Lyrikk får stadig mindre oppmerksomhet i norsk presse. Hvorfor har det blitt slik?", spør Frode Helmich Pedersen.
Responsrommet
Den sunne irreveransen for Dag Solstad
Den sunne irreveransen for Dag Solstad
Frode Helmich Pedersens analyse av høstens Solstad-mottakelse er slapp, mener Jon Rognlien: «Helmich har ikke blikk for Solstads aldri hvilende koketteri og den skarpe bevisstheten om sosiale spill som har preget alt hans verk».
Aktueltintervju
Det essensielle, underernærte rommet i norsk offentlighet
Det essensielle, underernærte rommet i norsk offentlighet
Den varslede økningen i støtte til tidsskriftene uteble for de fleste i høstens tildelinger fra Kulturrådet. Hva skjedde? BLA har spurt Ida Habbestad, leder av Faglig utvalg for tidsskrift og kritikk.
Leder
For en mindre litteratur!
For en mindre litteratur!
«Tidsskriftene og kulturavisene må gjerne jage klikk – også. Men ikke først og fremst.»
Poetikk, takk
Cavum oris proprium
Cavum oris proprium
"Jeg tenker tilbake på livet mitt, i dette Jesu og Obstfelders siste leveår, hvorfor må jeg skrive? Det er enkelt: Jeg må ikke", skriver Morten Langeland.
Entusiastiske essays
Ved kilden
Ved kilden
"I 'Água Viva' befinner Lispector seg ved kilden. Hun har funnet fram til det stedet hvor det grønne – øyeblikket, livet, ordene – springer frem", skriver Marte Hagen.
Kritikk
Markedets drømmevillnis
Markedets drømmevillnis
Gunnar Berges 'Leseprotokoller' er noe så sjeldent som gjennomsiktig, analytisk surrealisme.
Essay
Jeg flyr altfor lavt
Jeg flyr altfor lavt
Er det moralsk forsvarlig å dyrke individualismen etter 9/11? Hilde Susan Jægtnes går til poesien for svar.
Kritikk
Kollektiv forløsning
Kollektiv forløsning
Athena Farrokhzad appellerer til den politiske overbevisningens kraft i en språkdrakt preget av overskudd. Men hvor langt kan diktene ta en leser som deler hennes politiske ståsted?
Essay
Dikt for de som ikke liker dikt
Dikt for de som ikke liker dikt
Er ungdommer et like utakknemlig diktpublikum som vi tror de er? Hva mener de egentlig om de fire diktsamlingene for ungdom som ble utgitt i 2019? Og ikke minst: Hva er det poetene har å tilby sitt yngre publikum?
Kritikk
DET GYLDNE BURET
DET GYLDNE BURET
Stor suksess har ofte en høy pris, og få har fått merke det så godt på kroppen som dansk-palestinske Yahya Hassan.
Kritikk
På jakt etter et nytt språk
På jakt etter et nytt språk
En rekke akademikere forsøker å finne poesiens plass i en kriserammet samtid. Bidragene er stimulerende, irriterende, men aldri kjedelige.
Kritikk
Slektkrønikens selvtilstrekkelighet
Slektkrønikens selvtilstrekkelighet
Erlend O. Nødtvedts siste diktsamling fortsetter å grave i fortidens fortellinger, men heller enn mytenes stormfulle høyder, vender han seg nå mot slektsforskningens støvete kjellere.
