Kanonisk
Hvem hører med i norsk litterær kanon fra 1980 og fremover? Hvem bør ut? Hvorfor? Her er fire svar.
26.09.2019 - 13:12
Knut Hoem svarer:
Abo Rasul er kanon
Jeg kom til verden like før jul i 1970. Ikke i en mursteinsgård, men på Haukeland sykehus. Og ja: Jeg tilhører en generasjon. Før oss hadde man hatt åttitalls-gjengen. De leste Tor Ulven, Ole Robert Sunde og Julia Kristeva. Mine jevnaldrende var gode fortellere, som Hanne Ørstavik, og ironikere, som Erlend Loe. Nittitallet gikk mot sin slutt. Vi hadde begynt å skrive på datamaskin. I telefonkiosken gikk det nå også bra med telefonkort, istedenfor mynter. Den unge moren i Trude Marsteins Plutselig åpne en dør (2001) drysser aske ned i tastaturet, og trykker på Lagre. Det var nytt. Det drev ikke Solstads herremenn med. Poesien var både ny-enkel (Markus Midrè) og patosfylt (Betrand Besigye).
Form og verknad
En flerkulturell kanon
Finn Iunker er Litteratur!
Essay
Kjøkkenrealismen, kjernefamilien og koronakrisen
Kjøkkenrealismen, kjernefamilien og koronakrisen
De siste årenes barselbølge i litteraturen får frem problemene i hjemmet, men viser også at vi mangler et språk for å overskride kjøkkenrealismen – en ideologi som sier at det ikke finnes noe alternativ til kjernefamiliens trange rom.
Essay
Den umulige veien hjem
Den umulige veien hjem
I ruinene av det som ikke lenger er, oppstår noe grunnleggende annet – og i Rachel Cusks selvbiografiske trilogi er det nettopp trygghetens kollaps som muliggjør radikal gjenkjennelse.
Aktueltintervju
Endring i praksis
Endring i praksis
I fire år har redaksjonen i tidsskriftet VOKS jobbet med å skape et offentlig talerom for folk med minoritetsbakgrunn. Vi har tatt en prat med de to grunnleggerne av tidsskriftet, Teuta Dibrani og Liridona Qaka, om prosjektet, om behovet for et eget rom, og om de omveltningene vi ser i samfunnet i dette øyeblikket.
Essay
Unnskyld, er dette veien til absurdteateret?
Unnskyld, er dette veien til absurdteateret?
Under koronakrisen har flere statsledere verden over vist sin inkompetanse, ignoranse og maktesløshet. I forsøket på å hanskes krisen strekkes demokratiets og personvernets grenser mot et bristepunkt. Ser vi slutten på demokratiet slik vi kjenner det?
Essay
Åt skogen! Eller: Farvel til hverdagen
Åt skogen! Eller: Farvel til hverdagen
Om noe godt har kommet ut av koronavirusets herjing, må det være at vi har fått anledning til å stanse opp et lite øyeblikk og spørre oss selv: Hvilken hverdag vil vi tilbake til?
Korttekst
Mitt hjemmekontor
Mitt hjemmekontor
Skriv en reiseskildring fra hjemmekontoret, ba vi. Elin Kittelsen ga oss en liste over dets inventar og kvaliteter, både materielt og sjelelig.
Korttekst
Pust
Pust
Skriv en reiseskildring fra hjemmekontoret, ba vi. Johannes Grytnes svarte med en refleksjon fra arbeidet som gårdsdreng i Hardanger.
Korttekst
Hjem, kjære hjem
Hjem, kjære hjem
Skriv en reiseskildring fra hjemmekontoret, ba vi. Eirik S. Røkkum leverte et kåseri om hjemmets gleder.
Poetikk, takk
Når jeg skriver
Når jeg skriver
Hva er det som driver en skrivende? "Det koster meg så mye krefter og disiplin å åpne lokket til datamaskinen, men når jeg først har gjort det, blir verden så liten at den får plass i meg", skriver Sunniva Lye Axelsen.
Økokritikk
Øvelse i trangboddhet og frihetsberøvelse
Øvelse i trangboddhet og frihetsberøvelse
Koronakrisen har vist at politikere kan vise handlekraft når krisen blir akutt nok, men den samme handlekraften har også sine skyggesider. I den dystopiske idéromanen "Nullingen av Paul Abel" skriver Bjørn Vatne frem et kontrollerende nasjonal-kommunistisk styresett som løsning på klimakrisen.
Entusiastiske essays
Gudsarbeid
Gudsarbeid
I László Krasznahorkais "Seiobo der nede" framstår det kreative og arbeidende mennesket først og fremst som en som rydder plass til det som allerede er – ikke ulikt en som fjerner kvist og råttent løv fra overflaten av et skogstjern, slik at sola og himmelen kan speiles i tjernet.
Kritikk
Realismen - eller kunsten å mime
Realismen - eller kunsten å mime
Isabella Hammads realismelaboratorium er like skiftende som sin brokete, tragiske helt.
Kritikk
Teorier om nytte
Teorier om nytte
"Eit praktisk menneske" kunne fort blitt en overfladisk roman om avstanden mellom drøm og virkelighet, men med overskudd og ironi klarer Kjersti Rorgemoen å sette i gang mange tanker om hvilket samfunn vi ønsker oss og hvordan vi vekter nytten av et arbeid.
Kritikk
Å hoppe bukk over løsrivelsen
Å hoppe bukk over løsrivelsen
"Dum naken" byr på lovende tilløp i sin fremstilling av et destruktivt kjærlighetsforhold, men faller sammen når den forsøker å slå politisk mynt på erfaringer med herpes og menstruasjon.
