Science fiction-kritikken korrigert

Å lese science fiction-romaner opp mot mainstream-klassikere duger dårlig. Vi trenger en bedre kritikk av science fiction i Norge.
09.12.2021 - 09:57

Det er ganske typisk at selv den mest drevne og teoretisk skolerte mainstream-lesers referanser stilt overfor fantastisk litteratur strekker seg akkurat så langt som til Jorge Luis Borges og Franz Kafka, to av klassikerne i mainstream-kanon som har gått lengst i å inkorporere det fantastiske i tekstene sine. Men det er gjerne dit og ikke lenger. Hadde leserne våget seg inn døra bakenfor forfattere som Kafka, Borges og Calvino, og trådt over terskelen der, ville de sett en helt ny litterær verden og dermed et nytt sett av referanser og lesekoder åpenbare seg.

Dette er symptomatisk også for Bernhard Ellefsens anmeldelse i Morgenbladet i juni i år av nyoversettelsen av Stanislaw Lems Solaris. Anmeldelsen er på mange måter perspektivrik og velskrevet, den har et godt og velformulert grep om det filosofiske og vitenskapskritiske og det relasjonelle mellom protagonisten Kris Kelvin og den døde kjæresten Harey, som dukker opp som et slags gjenferd på forskningsstasjonen. Harey er generert av det tenkende oseanet som utgjør romanens novum, det vil si et hovedmotiv og bærende element som er fundamentalt fremmed og annerledes i forhold til den verden leseren lever i.



Artikkelen er 2607 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement