En jevn dur av hverdag

Leserens rom innskrenkes kraftig i Helga Flatlands forfatterskap. Det skjerper frontene i lesningene av romanene hennes, skriver Sondre Midthun.
02.12.2020 - 12:04

Det er ikke mange norske forfattere med debut de siste ti årene som har hatt like stort gjennomslag som Helga Flatland. Tar man en kikk på listen over priser og prisnominasjoner, blir bildet av en veletablert forfatter tydelig: For debuten, Bli hvis du kan, reis hvis du må (2010) – om de tre barndomsvennene Tarjei, Trygve og Kristian som dør av en veibombe i krigen i Afghanistan – mottok hun Tarjei Vesaas debutantpris, Ungdommens kritikerpris, og ble også nominert til P2-lytternes romanpris. Tre av de seks romanene hun har skrevet, har blitt nominert til bokhandlerprisen – én gang har hun vunnet (for En moderne familie, utgitt i 2017). I tillegg kommer oversettelser til flere språk, sekssifrede salgstall og et dryss andre priser og nominasjoner.

At bøker deler både lesere og anmeldere i flere leirer, skjer hele tiden. Men for denne leseren, som har fulgt forfatterskapet litt sporadisk og på avstand, har det vokst frem en fornemmelse av at en Flatland-utgivelse, kanskje litt mer enn vanlig, splitter kritikerne. På den ene siden sitter begeistringen for romanene løst, men det gjør også, i andre enden, de helt grunnleggende innvendingene mot verkenes kvalitet.



Artikkelen er 3292 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement