Å lytte til de oversette stemmene

Rebecca Solnits kritiske feminisme skjerper det håpefulle blikket
06.07.2019 - 11:58

Rebecca Solnit
Alle spørsmåls mor
Oversatt av Sabine Gisin og Pål Aasen
Essay
Pelikanen Forlag, 2017
191 sider


«Fortvilelse er et fastlåst minne av fremtiden», skrev den amerikanske feministen og forfatteren Rebecca Solnit i sin forrige essaysamling Menn forklarer meg ting, i en slående tekst om Virginia Woolf. Både den pessimistiske vissheten om at man ikke kan endre noe som helst, og den blåøyde optimismen som forteller oss at alt uansett blir bedre, motiverer oss til å unngå å handle, sier Solnit. Håpet, på den andre siden, kan imidlertid «være innsikten om at vi ikke innehar et slikt minne om fremtiden og at virkeligheten ikke nødvendigvis stemmer overens med våre planer». Motsatt den romantiske nederlagstroen og den påfølgende handlingslammelsen som kjennetegner deler av den radikale venstresiden, setter Solnits essayistiske prosjekt seg fore å vise at feminismen verken er et tilbakelagt frigjøringsprosjekt eller en umulig oppgave. Veien er brolagt med vekselsvis seiere og utfordringer, men landskapet er i endring.

Artikkelen er 2652 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement
Emneord: