Katastrofal lesning

J. G. Ballards romaner viser hvordan vi står i fare for å miste vår egen identitet, når verden slik vi kjenner den forsvinner, skriver Erle Marie Sørheim.
22.04.2020 - 15:33

Å sette seg ned for å skrive et «entusiastisk essay» i midten av april 2020 føles som å skulle skrive en hyllest til freden i 1940.  Entusiasmen er veldig langt unna, som det vannet menneskene jager i J. G. Ballards The Drought (1964).

Men jeg leser jo, som alltid, selv om jeg skuffet må innrømme at koronaisolasjonen ikke fører til noe merlesing, annet enn av korona-info.

Jeg begynte på The Drought en stund før koronakrisa skylte inn over oss. Den gang (januar føles så lenge siden!) var det klimakrisa jeg fryktet, men Ballard passer utmerket uansett hvilket dystopisk skrekkscenario man er redd skal bli virkelighet, eller nå, rettere sagt, er blitt virkelighet. Mark O’Connell i The New Statesman har tenkt det samme. I artikkelen Why we are living in JG Ballard’s world fra  1. april i år skriver han:



Artikkelen er 1701 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement