Artikler etter utgave

3-2018

Et slag for psykosen

Har Ole-Petter Arneberg med romanen PIT skrevet den «nye store norske»? Eller er det bare fett at den finnes?

Poetisk alkymi

I tidlegare samlingar har Rebecca Kjelland veksla mellom humor og alvor. I «Gull i grusen» smeltar elementa saman til ei underfundig utforsking av banda som bind oss til verda. 

Give me five, Virginia

Med hvilken rett kan en mann plukke opp Virginia Woolfs essay Et eget rom 90 år etter at hun skrev det – midt i #metoo-salaten – og begynne å mene masse greier om det? Jeg skal forsøke å forklare det.

Kujonen som ble modig

Plutselig en dag så Kaspar Colling Nielsen (44) et fjell i disen over København. Det ble starten på en vill forfatterkarriere han hadde gått og ventet på siden han var ti år gammel. Og kanskje en dansk borgerkrig i august.

Den andre jobben til Jon Øystein Flink

Bare de færreste kan leve av å være forfatter. Så hva gjør de da, de som skriver?

«Dette er apokalypsen jeg har lest om i så mange former»

Maria Dorothea Schrattenholz studerer i Cape Town, som kan bli den første storbyen som går tom for drikkevann i moderne tid. Hvordan arter dagene seg frem mot «Day Zero»?

Inntil et blått liv

Kristian Bergquist skriver vare, filantropiske dikt fra et sårbart sted mellom natur og mennesker.
To tårn. Om de største tenkerne i sjakkhistorien.

Carlsen og operasangeren

Kjernedisiplinene i humaniora er språk – mitt eget felt – og litteratur, men humanistisk forskning blir stadig bedt om å utvide horisonten eller omdefinere sin rolle.
BL@. Spalte om bøker og teknologi.

De nye skriveverktøyene

Selv om Agnes Ravatn sverger til å skrive for hånd og Tomas Espedal fortsetter å taste på skrivemaskinen sin, har de aller fleste skribenter ønsket utviklingen av skriveverktøy hjertelig velkommen. Mange har for lengst forlatt Word og begynt å benytte seg av verktøy som Scrivener eller Final draft, som enklere lar deg prioritere og planlegge det du skriver.

Autodidakten #6

Forsøk på å skrape sammen en klassisk dannelse.
Intervju

Inte i skuggan av sin berömde far

Marie Modiano är inte bara dotter till franske Nobelpristagaren Patrick Modiano. För även om hon nu också gör sig ett namn som författare, är hon redan en känd sångerska. Bokvennen tog henne med på en rundvandring till några av Paris många mysiga bokhandlare.
Intervju:

- Ligner ikke på noe annet jeg har lest

Da Tania Kjeldset debuterte som forfatter, var datteren Maia bare fem år gammel. Etter en lang karriere som barne- og ungdomsbokforfatter, debuterer Tania denne våren med voksenbok på Cappelen Damm. Samtidig har Maia blitt voksen – og debuterer også med bok – på Cappelen Damms datterforlag Flamme.
Intervju:

Ainasamtala

Ho delte hybel i København med ein iransk frisør i femtiåra før ho gjekk kunstskule i Kabelvåg i Lofoten. Så delte ho bustad og liv med ein gjeng kvinnelege kunstnarar på Kampen, og var med på store kollektivkunstprosjekt. Så skjedde det noko som endra på alt.
Kritikk:

Et år i oversettelse

Det meste av den oversatte poesien i 2016 ligger nær den norske samtidspoesien både språklig, kulturelt og tidsmessig. Men blant fjorårets desiderte høydepunkter var to japanske diktsamlinger.
Essay:

Imot Sæterbakken - om litterær pessimisme og meningen med livet

Bøkene vi omgir oss med har avgjørende betydning for det livet vi kommer til å leve. Hvorfor lese og stadig vende tilbake til en forfatter med en livsfiendtlig innstilling? Burde vi lsutte å lese Stig Sæterbakken?
Kritikk:

Negative symptom

Henrik Nor-Hansens forfattarskap er herleg depressivt og fullt av faenskap. Han er språkets nattskiftarbeidar.
Kritikk:

Å tenke uten ord

Den sveitsiske forfatteren Fleur Jaeggy opphever i Jeg er broren til XX skillet mellom kjønnene, mellom den indre og ytre verden.
Intervju

Kleivakon­versasjonen

Rønnaug Kleiva tel kor mange vårar ho har att.
Essay

Videre verstover

Har det hendt noe interessant i USA i det siste, eller?
Essay

Å kjenne den andres smerte

Kunne forfatter Kari Fredrikke Brænne fått et kommersielt gjennombrudd hvis hun skrev en selvbiografisk roman? Kanskje. Isteden insisterer hun på viktigheten av innlevelse, fiksjon og fantasi.
Kritikk

Monolog for flere stemmer

I et språklig dynamisk spill mellom lys og mørke, dis og vann, konkret og abstrakt, drøm og virkelighet, avdekker Josefine Klougart lag på lag av betydning i sin nyeste roman.  
Kritikk

Tomhet og jag etter vind

Marguerite Duras’ siste bok nærmer seg dødens stillhet, forfatterskapets forstumming, «tomhetenes tomhet».  
Kritikk

Når det ikke tar tak

David Foenkinos’ prisbelønte "Charlotte", er en sterk historie som ikke er helt vellykket som roman. 

2-2018

Intervju

«Cappelen Damms fremtidsplaner er uetiske»

Dan Andersen hadde veldig mange grunner til å si opp jobben som redaktør for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm. Nå har han gitt ut en selvpublisert bok med cirka 200 av grunnene.
Essay

På bærtur?

Litteraturkritiker Ingrid Senje drar en tur ut i skogen med Kulturrådets innkjøpskrav i ryggsekken.

7-2017

Kritikk:

Kronen på verket

Virginia Woolf sammenlignet oversettelser med naturkatastrofer. Nyoversettelsen av «Mrs. Dalloway» er alt annet enn det.
Kritikk:

Kvinne, kjenn din kropp

Hvis du skal lese bare én roman denne høsten som i lett satirisk stil tar opp dypere spørsmål knyttet til retten til å bestemme over egen kropp, ≈ la det bli Lotta Elstad.
Essay:

Den unge litteraturen stiller diagnosen

Når ein les bøkene til unge norske forfattarar, er det vanskeleg å sjå spor av at Noreg nyleg vart kåra til verdas lukkelegaste land av FN. Psykiske plager er eit så dominerande tema i den nye litteraturen at det er grunn til å tenke gjennom biletet det gir av samfunnet vårt.
Essay:

Å høre hjemme i oversettelsen

Den rumenske forfatteren Aglaja Veteranyi var analfabet da hun 17 år gammel kom til Sveits. Hvorfor var det så viktig for henne å skrive på tysk og ikke på morsmålet? Forfatter Peter F. Strassegger kan kjenne seg igjen i Veteranyis valg: «Når man flytter til et nytt land, oppdager man ting ved seg selv som man ikke var klar over, og som man skammer seg over», skriver han i dette essayet.

5/6-2017

Jakten på den gode lærebok:

Dypper kun tåa i overflaten

Hvordan skal elevene lære å forholde seg til virkeligheten om vi ikke undersøker og diskuterer den på en åpen og fordomsfri måte?
Kritikk:

Vekk frå meininga og tilbake igjen

Diktantologien Den engelske kanal 2017 er eit møte med poesi som ikkje gjer knefall for meininga.

4-2017

Kritikk:

Handlingens poet

Filmskaper og forfatter Pier Paolo Pasolini forsøkte å oppfinne et nytt og revolusjonært språk, ved å blande poesi og prosa.
Kritikk:

Minnene som holder sinnet fanget

På mange måter er «Efterlämnat» den boken Lars Norén har skrevet i hele sitt forfatterskap.
Jakten på den gode lærebok:

Mekanisk opplæring

Forfatterne klarer å gjøre skolens kanskje mest spennende fag ganske kjedelig.
Kritikk:

Klima og psykologiske barrierer

Per Espen Stoknes skriver med engasjement og overskudd om klima og psyken, men i blant blir overskuddet for stort og ordene for mange. Stoknes og redaktørene kunne med fordel kuttet ned på lengden, uten at vesentlige poenger ville gått tapt.
Essay:

Et menneske i verden. Om Anna Rydstedt

23 år etter sin død er Anna Rydstedt denne våren for første gang oversatt til norsk. Men diktenes måte å bruke forfatterens eget liv og virkeligheten på, plasserer dem midt i samtidslitteraturen.
Kritikk:

Flere noveller til de unge, takk!

Lars Mæhle eksperimenterer midt mellom romanen og novella – men tekstene i hans siste bok kunne tjent på å være mer noveller.

3-2017

Jakten på den gode lærebok:

En matriks av følelser og luft

Boktittelen minner om den banebrytende filmen med samme navn. Likheten er muligens tilfeldig, men filmens definisjon av begrepet ligger spennende tett opp mot et undervisningsrelevant perspektiv.
Essay

Politikken er tilbake i poesien – og denne gongen er det personleg

Det ligg kimar til opprør i å insistere på retten til å føle «feil». Ikkje minst er demonstrative dikt eit opprør mot normer for den gode smak.  

Sider