Artikler etter utgave

6/7-2018

Glass-slakteriet

En fortelling av J.M. Coetzee.

Oppdiktet sannhet

I et forfatterskap bestående av tydelig imaginære virkeligheter, makter Ursula K. Le Guin å si noe grunnleggende sant om sitt eget samfunn.

Resist! Motstand!

Doris Lessings «Den gyldne notatbok» kan leses som en motstand mot å tilpasse seg.

Gledetårer, sorglatter

Richard Brautigans korttekster utgjør en forunderlig og sørgmodig verden i miniatyr.

Almanakkpoetisk dommedag

Øystein Stenes De opplyste finner aldri sitt romanmessige fotfeste.

«Verden har ikke gått glipp av noen fotballspillere fordi vi av ulike årsaker begynte å skrive»

Forfatterlandslaget fyller ti år, og feirer med antologien «En plutselig frigjørende pasning». BLA tok en prat med forsvarsbautaen Stig Aasvik, som har vært med helt fra starten.

Ceci n´est pas une pipe

Et forsvarsskrift for psykodynamisk terapi spekket med interessante pasienthistorier viser oss hverdagen i Helse-Norge gjennom femti år.

Mot en annen tidsregning – om Jan Kjærstad som freudianer

Få norske forfattere har som Jan Kjærstad skrevet imot Freud, men hva skyldes denne opposisjonen om ikke et skjult slektskap med psykoanalysen?

Kajakksvimmelhet

Det er ikke sånn at Kim Leine har lyst til å være ekspert på Grønland. Men inntil det kommer flere forfattere på banen, er det slik det må være. Og som han sier: – De får begynne med meg. Tåler grønlenderne meg, tåler de resten.

Ingenting flyter fritt

Day Zero er utsatt til neste år, men dagen Cape Town går tom for vann vil ubønnhørlig komme hvis ikke folk bruker mindre vann og man får på plass alternative vannressurser.

Ett bein på jorda, en ball i orbit

Filosofi om fotball virker i Simon Critchleys tapning omtrent akkurat så anstrengt som man kunne frykte. Men boka hans er slett ikke uten kvaliteter.

Poetikk: Fredrik Hagen

BLA utfordrer forfattere til å skrive om hvorfor de skriver.

Den andre jobben til Sondre Midthun

Bare de færreste kan leve av å være forfatter. Så hva gjør de da, de som skriver?

9–2018

Blikket fra sykehussengen

Psykolog Maria Alstad Øverås hadde lyst til å lese om veien ut av spiseforstyrrelser fra perspektivet til den som har vært syk. Da hun oppdaget at en slik bok ikke finnes, skrev hun den selv.

Et tvilsomt jeg

Hanne Ørstavik sier at noe i henne har holdt henne fra å skrive essays og artikler. Ikke dermed sagt at hun har lyttet til seg selv. Tvert imot.

5 notater om «Alt hvad du ejer»

Caspar Erics «Alt hvad du ejer» peker langt ut over den personlige sfæren fortellingen har opphav i.

Skomsvoldssamtala

– Skulle du berre sove i 20 minuttar no, seier Kjersti Annesdatter Skomsvold til det nyfødde barnet, avsluttar skriveøkta, og tar babyen. Ho trillar i parken til barnet sovnar, spring til nærmaste benk, og skriv vidare. Slikt kjem det ein ny sjanger frå.

Rundt og rundt, opp og ned

«Kvervel» er ei samling med fine sanselege kvalitetar, men òg velbrukte metaforar.

Tankens flukt, tankens former

Gunvor Hofmos samlede prosa er et forsvar for menneskeligheten.

Mellom høghus og kornaks

Åsmund Bjørnstad bruker planter, dyr og mikroorganismar som utgangspunkt for å ta opp dei eksistensielle villkåra vi lever under i samtida vår.

Science fiction fra sansenes dal

De ansatte er en gjennomført fortelling om vår senkapitalistiske samtid, men med klebrige fangarmer inn i en transhumanistisk fremtid.

Mamma, mamma, se!

Canada Dry har flere åpenbare kvaliteter. Likevel er helhetsinntrykket at romanen er noe veslevoksen, i siste instans hemmet av sin egen standhaftige selvbevissthet.

Den uregjerlige kroppen

Dagen etter slippfesten for min første roman spontanaborterer jeg på gulvet hos legevakten.

Traumetropisten

Der hvor andre traumeforfattere blåser siggen i trynet på folk, stumper Maria Kjos Fonn (28) den på bar underarmshud.

Selvransakelse og selvstimulering

Vigdis Hjorth har med Lærerinnens sang skrevet en tankestrek av en roman, som handler om skyld og skam og frykten for å miste ansikt. En sang er det neppe, men heller lyden av en forfatter som tenker seg om.

– Skam gir mulighet for forandring

– Det er vanskelig å snakke om skam i dag, for det er alltid feil folk som skammer seg. De som leder landene våre, eier jo ikke skam i livet, sier den danske poeten Caspar Eric.

Den andre jobben til Ingunn Thon

Berre dei færraste kan leve av å vere forfattar. Så kva gjer dei då, dei som skriv?

Nostalgi til ungdommen

Er det fremdeles mulig å fange ungdommen med en historie om Beatles og oppvekst på åttitallet? Hans Olav Hamran har gjort et helhjertet forsøk.

Jordan vet faktisk hvordan

Påfallende mange av psykologiprofessoren Jordan Petersons motstandere synes tilsynelatende at det ikke er nødvendig å søke kunnskap om Petersons meninger. De «vet» allerede hva det går i

8-2018

Krasznahorkai på stranda

I ungarske László Krasznahorkais «Satantango» danser fattigfolk intens fylletango med hverandre, mens verden går i oppløsning og forfallet setter inn. Romanen er kjent som en allegori over Ungarn, men er den det?

Portrettet av Gertrude Stein

En myriade av mennesker trer frem i Brit Bildøens oversettelseskunst.

Se nederdrektigheten! – tanker om Hermann Ungar

Hva feiler det deg? Hermann Ungars bøker gir mulige svar ved å legge sin samtid på disseksjonsbordet i stygge portretter av menneskelig svakhet.

Samtida saga i stykke

– Eg har tenkt at mi samtid alltid skal få lov til å prege mi skriving, seier Kristin Auestad Danielsen. I haust er ho aktuell med romanen Vår velse, og eit skodespel ved same namn som blir satt opp på Det Norske Teatret i september.

Trøst! sutrer jeg mot himmelen. For dette og alt!

«Få kan skrive mer ærlig om uærlighet enn Trude Marstein. Hun er på sett og vis blitt min bullshit-radar», skriver Hanna Dahl.

Fødsel og død

Tiden med et helt ferskt menneske kan være både rosarød og blodrød. I Kjersti Annesdatter Skomsvolds nyeste roman finner vi to radikalt ulike møter med moderskapet – i en og samme person.

Et spørsmål om troverdighet

En ung kvinne blir gravid uten å ha planlagt det, og vi får følge henne tett på kroppen gjennom graviditet, fødsel og den første tiden som nybakt mor.

Et skrik fra lykkeland

Nina Lykke dissekerer norsk middelklasseliv med presisjon, fingerspissfølelse og befriende uforsonlig humor.

Søsterlig begjær og sjelelig småskrot

Mona Høvring skriver i sin nye roman hjertevarmt om skjebnens grammatikk og fantasiens nødvendighet

Den andre jobben til Kristine Næss

Bare de færreste kan leve av å være forfatter. Så hva gjør de da, de som skriver?

Til kritikeren* som kjeder seg

Når du går så hardt ut mot norsk samtidslitteratur – som jeg forresten også forakter – føler du ikke noe press om å komme med en kritikk som er like «visjonær, vidsynt og original» som den litteraturen du etterspør?

Sider