Artikler etter utgave

11/12–2018

Nye BLA-redaktører

Ulla Svalheim (27) og Even Teistung (26) ser ikke for seg et drastisk renoveringsprosjekt når de 1. januar blir redaktører i BLA.

10–2018

Mellom Leukerbad og Manhattan

I Teju Coles nomadiske essaysamling «Kjent og fremmed» er tanken alltid i bevegelse.  

Den som dyrker sorgen

Hva skjer med sorgen i et samfunn uten eksistensielle overbygninger? Det spørsmålet har Susanne Skogstad (26) forsøkt å svare på i debutromanen Svartstilla.

Sinte unge menn og hva de har å skjule

I V.S. Tidemans romaner kjemper unge menn en innbitt kamp med verden, språket og seg selv i fortvilede forsøk på å gjøre seg fortjent til en plass i livet.

En følelsesladet protest: Om Michel Houellebecqs lyrikk

Der sprengkraften i Houellebecqs romaner ligger i ideene, formidler diktene de uforsonlige følelsenes revolt.

Grenser for lukke

Konklusjonane er ikkje nye, men måten Bjørn Stærk resonnerer og uttrykkjer seg på, gjer «Jakten på den grønne lykken» til ei høgst lesverdig bok.

La den lange teksten komme inn

I 1992 tok Gyldendal kverken på Den vesle vampyren-bøkene. De glemte bare at vampyrer er levende døde. Kanskje er det på tide med nytt blod til serien?

Poetikk: Trude Marstein

BLA utfordrer forfattere til å skrive om hvorfor de skriver.

Underlige kjensgjerninger

Clarice Lispector fortryller også i novelleformat  

Å synge hatets lovsang

Jenny Hvals utforskning av hat, heksekunst og fellesskap er ujevn, men aldri uinteressant.

Den andre jobben til Rune Christiansen

Bare de færreste kan leve av å være forfatter. Så hva gjør de da, de som skriver?

En appell til morgendagens klimaforkjempere

Når dagens statsledere sniker seg unna ansvaret for å endre klimapolitikken, er det morgendagens ledere vi må sette vår lit til. Trolig vil engasjementet hos noen av dem vekkes i lesningen av denne boka.

9–2018

Poetikk: Kristina Leganger Iversen

BLA utfordrer forfattere til å skrive om hvorfor de skriver.

Blikket fra sykehussengen

Psykolog Maria Alstad Øverås hadde lyst til å lese om veien ut av spiseforstyrrelser fra perspektivet til den som har vært syk. Da hun oppdaget at en slik bok ikke finnes, skrev hun den selv.

Et tvilsomt jeg

Hanne Ørstavik sier at noe i henne har holdt henne fra å skrive essays og artikler. Ikke dermed sagt at hun har lyttet til seg selv. Tvert imot.

5 notater om «Alt hvad du ejer»

Caspar Erics «Alt hvad du ejer» peker langt ut over den personlige sfæren fortellingen har opphav i.

Skomsvoldssamtala

– Skulle du berre sove i 20 minuttar no, seier Kjersti Annesdatter Skomsvold til det nyfødde barnet, avsluttar skriveøkta, og tar babyen. Ho trillar i parken til barnet sovnar, spring til nærmaste benk, og skriv vidare. Slikt kjem det ein ny sjanger frå.

Rundt og rundt, opp og ned

«Kvervel» er ei samling med fine sanselege kvalitetar, men òg velbrukte metaforar.

Tankens flukt, tankens former

Gunvor Hofmos samlede prosa er et forsvar for menneskeligheten.

Mellom høghus og kornaks

Åsmund Bjørnstad bruker planter, dyr og mikroorganismar som utgangspunkt for å ta opp dei eksistensielle villkåra vi lever under i samtida vår.

Science fiction fra sansenes dal

De ansatte er en gjennomført fortelling om vår senkapitalistiske samtid, men med klebrige fangarmer inn i en transhumanistisk fremtid.

Mamma, mamma, se!

Canada Dry har flere åpenbare kvaliteter. Likevel er helhetsinntrykket at romanen er noe veslevoksen, i siste instans hemmet av sin egen standhaftige selvbevissthet.

Den uregjerlige kroppen

Dagen etter slippfesten for min første roman spontanaborterer jeg på gulvet hos legevakten.

Traumetropisten

Der hvor andre traumeforfattere blåser siggen i trynet på folk, stumper Maria Kjos Fonn (28) den på bar underarmshud.

Selvransakelse og selvstimulering

Vigdis Hjorth har med Lærerinnens sang skrevet en tankestrek av en roman, som handler om skyld og skam og frykten for å miste ansikt. En sang er det neppe, men heller lyden av en forfatter som tenker seg om.

– Skam gir mulighet for forandring

– Det er vanskelig å snakke om skam i dag, for det er alltid feil folk som skammer seg. De som leder landene våre, eier jo ikke skam i livet, sier den danske poeten Caspar Eric.

Den andre jobben til Ingunn Thon

Berre dei færraste kan leve av å vere forfattar. Så kva gjer dei då, dei som skriv?

Nostalgi til ungdommen

Er det fremdeles mulig å fange ungdommen med en historie om Beatles og oppvekst på åttitallet? Hans Olav Hamran har gjort et helhjertet forsøk.

Jordan vet faktisk hvordan

Påfallende mange av psykologiprofessoren Jordan Petersons motstandere synes tilsynelatende at det ikke er nødvendig å søke kunnskap om Petersons meninger. De «vet» allerede hva det går i

6/7-2018

Glass-slakteriet

En fortelling av J.M. Coetzee.

8-2018

Krasznahorkai på stranda

I ungarske László Krasznahorkais «Satantango» danser fattigfolk intens fylletango med hverandre, mens verden går i oppløsning og forfallet setter inn. Romanen er kjent som en allegori over Ungarn, men er den det?

Portrettet av Gertrude Stein

En myriade av mennesker trer frem i Brit Bildøens oversettelseskunst.

Se nederdrektigheten! – tanker om Hermann Ungar

Hva feiler det deg? Hermann Ungars bøker gir mulige svar ved å legge sin samtid på disseksjonsbordet i stygge portretter av menneskelig svakhet.

Samtida saga i stykke

– Eg har tenkt at mi samtid alltid skal få lov til å prege mi skriving, seier Kristin Auestad Danielsen. I haust er ho aktuell med romanen Vår velse, og eit skodespel ved same namn som blir satt opp på Det Norske Teatret i september.

Trøst! sutrer jeg mot himmelen. For dette og alt!

«Få kan skrive mer ærlig om uærlighet enn Trude Marstein. Hun er på sett og vis blitt min bullshit-radar», skriver Hanna Dahl.

Fødsel og død

Tiden med et helt ferskt menneske kan være både rosarød og blodrød. I Kjersti Annesdatter Skomsvolds nyeste roman finner vi to radikalt ulike møter med moderskapet – i en og samme person.

Et spørsmål om troverdighet

En ung kvinne blir gravid uten å ha planlagt det, og vi får følge henne tett på kroppen gjennom graviditet, fødsel og den første tiden som nybakt mor.

Et skrik fra lykkeland

Nina Lykke dissekerer norsk middelklasseliv med presisjon, fingerspissfølelse og befriende uforsonlig humor.

Søsterlig begjær og sjelelig småskrot

Mona Høvring skriver i sin nye roman hjertevarmt om skjebnens grammatikk og fantasiens nødvendighet

Den andre jobben til Kristine Næss

Bare de færreste kan leve av å være forfatter. Så hva gjør de da, de som skriver?

Sider