Intervju

Svisdalsamtala

Lars Svisdal la i frå seg manuset, og trudde at han hadde slutta å skrive. Då løsna det for manuset som han skulle vinne Tarjei Vesaas debutantpris for.

Hvor kommer du fra, da?

I den nylig utgitte antologien "Third culture kids" forteller 28 skribenter om forming av egen identititet knytta til oppvokst mellom ulike kulturer. Vi tok en prat med initiativtaker og redaktør Aon Raza Naqvi om tankene rundt boka.

Et portrett av oversetteren som eldre herre

Svært få har bidratt til formidlingen av tyskspråklig litteratur i Norge som Sverre Dahl, oversetter av godt over 150 titler, fra Goethe til Daniel Kehlmann. Vi tok en prat med Dahl om oversetterarbeidet, forlagsbransjen, og hans forkjærlighet for det østerrikske habsburgmonarkiets langstrakte litteraturhistorie.

Betraktninger av et indre liv

Psykisk sykdom, svakhet og ensomhet er gjennomgangstemaer i Anne Helene Guddals forfatterskap, men mennesket er i bøkene hennes også et tydelig samfunnsvesen.

Myten om den norske mannen

For å avkrefte mytene om den tause mannen må vi snakke mer om hvordan menn forholder seg til sine egne følelser. Det bør helst skje med en mer folkelig tone, ifølge Brit Aksnes, som har snakket med 23 menn om livet, sex og partnere.

Ligner, ligner ikke

I februar ble Jan Grue nominert til Nordisk råds litteraturpris for levnetbeskrivelsen Jeg lever et liv som ligner deres, noe som må kunne kalles en milepæl for norsk sakprosa. BLA har tatt en prat med forfatteren.

Penger i kassa?

Det prates lite om penger i litteraturbransjen, og om det først skjer er det i negative ordelag: Ekstern finansering, nedskjæringer, lave honorarer. Vi tok en prat om forholdene med Heidi Marie Kriznik, leder i Den norske Forfatterforening.

Er fascismen på vej tilbage til Italia?

Det italienske bogmarked bugner lige nu med bøger, der skiftevis forklarer, fordømmer og analyserer fascismen. Både den gamle og den nye. Den betydelige strøm af bøger skyldes bl.a. højrefløjspartiet la Legas store folkelige opbakning lige nu.

Å bo i litteraturen

– For meg er Eldrid Lundens bøker rom å komme tilbake til. Slik fungerer virkelig god litteratur, sier Kjersti Bronken Senderud om sin tidligere lærers forfatterskap.

Affeksjon, blikk og politikk

Det hevdes stadig at litteraturen er politisk, eller i alle fall sies det at den kan være det. Men hvor er det denne politikken ligger: I drøftingen av ideer? I følelsenes vold? Eller annetsteds?

Adamsamtala

Folk flest liker at forteljingar får ein slutt. Det er tilfredsstillande, seier Adam Rutherford, som forklaring på kvifor folk forskar på arvestoffet sitt, og ofte godtek enkle historier om kor dei kjem frå.

Etter stormen: Intervju med Bjørn Gabrielsen

Noen dager etter nyttår annonserte Dagens Næringsliv at de ville slutte å føre kulturkritikk i bilagsavisa «Magasinet», noe som skapte store reaksjoner i norsk kulturoffentlighet. 10. januar trakk avisa beslutningen tilbake. BLA har prata med Bjørn Gabrielsen, litteraturkritiker i DN, om begivenhetene.

Walgermo-intervjuet

Alf Kjetil Walgermo var ferdig med sin «eksistensielle triologi» – ungdomsbøkene som handlar om å miste sin nærmaste, og kva tapa gjer med dei etterlatte sin gudstru. Då mista Walgermo sjølv eit barn, to dagar før terminen.

Kjersti er et intervjuobjekt, hilsen Silje

Kjersti Wøien Håland om skriving, angst, kropp og tv-serien Lovleg.

Den andre jobben til Kjersti Bjørkmo

Bare de færreste kan leve av å være forfatter. Så hva gjør de da, de som skriver?

Nye BLA-redaktører

Ulla Svalheim (27) og Even Teistung (26) ser ikke for seg et drastisk renoveringsprosjekt når de 1. januar blir redaktører i BLA.

Sider