Kjente følelser, blandede fjes

Jon Refsdal Moes andre tekststrøm for Fanfare er mer sorgtung enn den første – og desto bedre.

Jon Refsdal Moe
Rant 2
Roman
Fanfare, 2019
149 sider


Den første tiraden til Jon Refsdal Moe ­– teaterviter, ganske nylig avgått dekan ved Kunsthøgskolen og tiltredende professor i dramaturgi ved Stockholms konstnärliga högskola – står for meg som en av de fineste essayistiske utgivelsene på norsk de siste årene. Rant 1 var riktignok titulert som skjønnlitteratur, men foruten en mer litterær iscenesettelse av et jeg i teksten, ga det mer mening å snakke om et inntagende, stillferdig ambisiøst forsøk på å utvide virkefeltet for det personlige essayet eller monografien. Metalitteratur, ja, ispedd et velkjent ferment av kulturkritikk i den vittige og poengterte kommentarspaltens tradisjon, og som i det informale essayet forankret hos et inntrengende jeg – men med en sjelden evne til å forene vidt forskjellige tankelandskap.

Artikkelen er 1782 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement