Leder 2 2016

I november deles den gjeveste nordiske litteraturprisen ut i København. 27 bøker er nominert til Nordisk råds litteraturpris i år. 14 romaner og diktsamlinger til prisen for voksen skjønnlitteratur, 13 bøker til den relativt nyetablerte prisen for barne- og ungdomslitteratur. BLA har anmeldt alle bøkene, utenom De urolige av Linn Ullmann og Historien om et ekteskap av Geir Gulliksen. I stedet har vi intervjuet dem sammen. Ullmann og Gulliksen har tette bånd: De er venner og kolleger og Gulliksen er attpåtil Ullmanns redaktør.
Kritikkene av de nominerte til Nordisk råds litteraturpris og Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris vil gi en pekepinn på hva slags litteratur som skrives og utgis i Norden akkurat nå. De vil også si noe om kvaliteten og hvilke bøker som ligger best an til å vinne.
Skjønt å vinne. Å konkurrere i litteratur er alltid vanskelig, for ikke å si umulig. Hvordan kommer egentlig juryen frem til vinneren av den beste boken utgitt i Norden?
Forfatter og journalist Mette Karlsvik har gjort et dypdykk i prosessen. For utenforstående starter det med de nominerte bøkene fra hvert land. Men egentlig begynner det lenge før det. Karlsviks reportasje viser at instansene som utnevner jurymedlemmene også har betydning. For jurymedlemmene i hvert land har all makt og full frihet til å velge sine bøker.
I arbeidet med denne reportasjen lurte vi også på: Lider Norge av et lillebrorsyndrom når vi gang på gang nominerer godt etablerte og kjente romanforfattere? Mens Sverige og Danmark oftere nominerer ferske og unge forfatter, innimellom en debutant, holder vi oss tilsynelatende til de mer etablerte. Ser vi på de norske vinnerne de siste årene, finner vi navn som Jan Kjærstad, Lars Saabye Christensen, Per Petterson og Jon Fosse. Alle store internasjonale navn før de vant Nordisk råds litteraturpris.
Hvorfor er det slik? Nominerer Norge forfatterskap i stedet for enkeltverk? Vi har undersøkt saken.
Dette er andre nummer av BLA. Vi vil i tiden fremover fortsette arbeidet med å publisere grundige og essayistiske kritikker av bøker i ulike sjangere: skjønnlitteratur, sakprosa, barne- og ungdomslitteratur, oversatt og lærebøker. Kritikk av bøker er under sterkt press. Færre aviser prioriterer dette viktige arbeidet. BLA har som ambisjon å sørge for at kritikken blomstrer også i tiden fremover.