Mellom Leukerbad og Manhattan

I Teju Coles nomadiske essaysamling «Kjent og fremmed» er tanken alltid i bevegelse.  

Teju Cole
Kjent og fremmed (orig. Known and Strange Things)
Essay
Gyldendal, 2018
125 sider

Dialog-anmeldelse:

BY (Benjamin Yazdan): I «Alltid tilbake» har Teju Cole reist til Norwich for å delta på en konferanse om den tyske forfatteren W. G. Sebald, og foretar seg noe som kan kalles en høyst litterær og dypt personlig pilegrimsreise til Sebalds gravstøtte. Den teksten står for meg som det fineste essayet i Kjent og fremmed, den nigeriansk-amerikanske forfatteren, fotografen og kunsthistorikerens nyeste utgivelse på norsk. Jeg vet ikke om det er den germanske syntaksen i oversettelsen som gjør det, men plutselig blir det også noe dypest sett sebaldsk over vendingene; den litt tunge, snirklete og veldig skrevne setningskonstruksjonen: «På en av disse større veiene, idet jeg la merke til et skilt til en landsby som het Dunston, dundret en diger trailer forbi oss i full fart, og enten det skyldtes sjokket fra det passerende kjøretøyet eller at jeg ikke hadde spist noe den morgenen, eller muligens en uro fremkalt av Jasons historier, følte jeg meg bilsyk for første gang i mitt liv. Og akkurat i det øyeblikket husket jeg, med flimrende fotografisk hukommelse, som om noen hadde slått på en lysbildefremviser, noe W.G. Sebald hadde skrevet.»

Artikkelen er 2907 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement
Emneord: 
Tags: