Foto: Agnete Brun
Walgermo-intervjuet
Alf Kjetil Walgermo var ferdig med sin «eksistensielle triologi» – ungdomsbøkene som handlar om å miste sin nærmaste, og kva tapa gjer med dei etterlatte sin gudstru. Då mista Walgermo sjølv eit barn, to dagar før terminen.
Det er byrjinga av november, og nesten nøyaktig to år sidan Tomine døydde. Tomine døydde i mors liv eit par dagar før termin. Sidan då har pappaen, Alf Kjetil Walgermo, sørga og streva med tvil og tru. Kvardagen pressar seg på, sjølv når noko slikt skjer, og i dag kjem Walgermo frå jobben i Vårt Land til ein kafé litt lenger bort i gata.
– Det hadde ikkje blitt ei større sorg om Tomine hadde døydd to dagar etter og ikkje to dagar før termin, seier Walgermo: – Det var viktig for oss å gi henne ei ordentleg gravferd sjølv om ho døydde før ho var fødd. Ein skal ikkje mange tiår attende i tid før det ikkje var noka markering. Ein snakka ikkje om slike dødsfall. Barnet blei berre lagt i ei ukjent grav. Pårørande fekk ikkje eingong vite kor dei låg. Vi er komne mykje lengre i dag. Det er større openheit kring å snakke om desse tinga.
En franskmann til begjær
En franskmann til begjær
Som fransk litteraturs temmelig godt voksne enfant terrible har Michel Houellebecq fått rykte på seg for å være en pøbel. Men er det provosere han egentlig vil?
Fra vår til vinter
Fra vår til vinter
«Jeg vet ikke hvordan det er å føde. Jeg fikk ikke spyttet ut steinen min. Det kjentes mer som om noen stappet en sovepose inn i magen min.»
Hjernen er ikke alene
Hjernen er ikke alene
Hjernen er en illusjonist: Den kan påvirke om vi føler oss levende eller døde, få oss til å hallusinere klassiske konserter eller tilegne oss et annet kjønn (uavhengig av kropp). Vitenskapsjournalist Helen Thomson introduserer oss for noen spesielle mennesker som opplevde nettopp dette.
Skriving som jordisk forpliktelse
Skriving som jordisk forpliktelse
BLA utfordrer forfattere til å skrive om hvorfor de skriver. Denne gangen er det Aina Villanger som har svart.
Myten om den norske mannen
Myten om den norske mannen
For å avkrefte mytene om den tause mannen må vi snakke mer om hvordan menn forholder seg til sine egne følelser. Det bør helst skje med en mer folkelig tone, ifølge Brit Aksnes, som har snakket med 23 menn om livet, sex og partnere.
Betraktninger av et indre liv
Betraktninger av et indre liv
Psykisk sykdom, svakhet og ensomhet er gjennomgangstemaer i Anne Helene Guddals forfatterskap, men mennesket er i bøkene hennes også et tydelig samfunnsvesen.
Når et offers vilje våkner
Når et offers vilje våkner
I "Kjærlighetens Antarktis" skriver Sara Stridsberg frem den drepte kvinnens blikk på sin egen død på en måte som utvider forståelsen vår av hva det vil si å være et offer. Men tar hun tilstrekkelig hensyn til den frie viljen?
Den første romanen i det 20. århundre (1869)
Den første romanen i det 20. århundre (1869)
Entusiastiske essays: Hva er verdt å lese? BLA inviterer engasjerte skribenter til å plukke fra egen hylle. Denne gangen har forfatter og redaktør Øyvind Ellenes plukka.
Om oversettelser og oversettelseskritikk
Om oversettelser og oversettelseskritikk
Også kritikken trenger kritikk. Førsteamanuensis og kritiker Frode Helmich Pedersen rydder vei i vellinga.
Bruddstykker til et begeistret publikum
Bruddstykker til et begeistret publikum
Gjennom dyptpløyende, essayistiske brev og intervjuer byr Elena Ferrante på et klokt og interessant innblikk i forfatterskapets forutsetninger og litterære kontekster, samtidig som hun tvinges til å gjenta – og gjenta – sine argumenter for å skrive under pseudonym.
Ligner, ligner ikke
Ligner, ligner ikke
I februar ble Jan Grue nominert til Nordisk råds litteraturpris for levnetbeskrivelsen Jeg lever et liv som ligner deres, noe som må kunne kalles en milepæl for norsk sakprosa. BLA har tatt en prat med forfatteren.
