Kajakksvimmelhet

Det er ikke sånn at Kim Leine har lyst til å være ekspert på Grønland. Men inntil det kommer flere forfattere på banen, er det slik det må være. Og som han sier: – De får begynne med meg. Tåler grønlenderne meg, tåler de resten.

Det er ikke ofte jeg blir starstruck. Men så får jeg øye på ham, da, Kim Leine. Tilforlatelig står han der utenfor stamkafeen på Islands Brygge i danskenes hovedstad. Han ser ut som en vaskeekte norsk fjellvandrer i kortbukser, høye sokker og et par solide sko, til tross for at gradestokken er oppe og snuser på 30-tallet. Og da er det ikke fritt for at det smyger seg en leseglad tenåring opp strupen som får lyst til å rope, bare gaule, at fy faen for noen bra bøker du skriver!

Jeg ropte ikke, men tok ham pent i hånden.

Med ryggen mot det selvbiografiske

«Danskene elsker å skamme seg»

Jakten på forsonelse

Umiddelbarhet – og barn

Den milde tyrannen

Femårssykluser

Den signifikante detaljen

Intet menneskelig er meg fremmed

Artikkelen er 4651 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement
Emneord: