– Det jeg selv står i er mitt råstoff til skrivingen

I sin nye roman «Gratis og uforpliktande verdivurdering» utforsker Marit Eikemo huskjøpets altoppslukende univers.

Det siste jeg plukker opp fra postkassen før jeg tar Bybanen ned til Cornerteateret på Møhlenpris i Bergen for å møte Marit Eikemo, er et tilfeldig annonsebilag for Hus og hjem. «De bor i en retrodrøm», lyder overskriften til en reportasje om et par som har pusset opp huset så det skal se ut som et originalt femtitallshus. Paret forteller om interessen for gamle møbler med historie, og gleden ved å gå på visning for å få se autentiske hjem. Tilfeldig selvsagt, men reportasjen fra virkeligheten gir gjenklang i Marit Eikemos litterære univers. Fortellinger om hvordan vi bor, hvordan vi har det sammen og tingene som blir igjen etter oss, har vært gjennomgående for forfatterskapet, både i den kritikerroste essaysamlingen Samtidsruinar (2008) og i flere av de fem skjønnlitterære bøkene. I debutromanen Mellom oss sagt (2006) møter vi NAV-saksbehandleren Regine som har som hobby å gå på visning for å se hvordan andre bor. I romanen Alt inkludert (2015) kretser historien om kjøp og salg på finn.no. Men like viktig er hvordan denne sirkulasjonen av ting også åpner opp for menneskemøter og skildringer av fellesskap og utenforskap. Alenemoren Agnes starter på null i det hun flytter inn i en kjellerleilighet. I den ferske romanen, Gratis og uforpliktande verdivurdering (2018), er det også transaksjoner på finn.no som er springbrettet til et mer eksistensielt kammerdrama.

I et av de første intervjuene du ga om din nye roman, sa du at det har vært et helvete å skrive boken?

Artikkelen er 3957 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement