Illustrasjon: Amelie Glienke

La den lange teksten komme inn

I 1992 tok Gyldendal kverken på Den vesle vampyren-bøkene. De glemte bare at vampyrer er levende døde. Kanskje er det på tide med nytt blod til serien?

Jeg sto midt i bruktbutikken i Sandefjord og lette etter gull. Jeg gjør som regel det når jeg er hjemme i Norge. Det er en attraktiv måte, synes jeg, å sørge for at bøker som i våre dager har så kort levetid, får et nytt liv etter døden. Et annet sted i butikken holdt mutter’n øye med de to guttene mine – nervøst trippet hun rundt mellom porselen og utskilt arvegods – mens jeg altså fordypet meg i reolene.

Og så fant jeg den. Det sorte omslaget. Den måneopplyste skikkelsen på forsiden. Huggtennene i det morske fjeset. Jeg rev den til meg og løp jublende mot den gamle dama i kassa.

1. Den (bitter)søte barndommen

2. Plutselig banker det på vinduet

3. En hilsen fra New Mexico, USA

4. Det som kommer fra oven

5. Nestemann ut


Artikkelen er 3844 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement
Emneord: