Foto: Silvina Frydlewsky / Ministerio de Cultura de la Nación

En følelsesladet protest: Om Michel Houellebecqs lyrikk

Der sprengkraften i Houellebecqs romaner ligger i ideene, formidler diktene de uforsonlige følelsenes revolt.

Michel Houellebecq er kontrær, om ikke reaksjonær. Det er i hvert fall den mytologien bøkene hans er omgitt av. Hans status som omdiskutert forfatter er først og fremst et resultat av ideene han ofte eksplisitt presenterer i romanene sine. Like kjent for allmennheten er det kanskje ikke at Houellebecq også har skrevet dikt gjennom hele sin forfatterkarriere og har en omfattende diktproduksjon bak seg. I 2014 kom boka Non réconcilié, en diktantologi med et utvalg dikt hentet fra perioden 1991 til 2013. I 2017 ble boka utgitt i USA i en tospråklig utgave under tittelen Unreconciled.

Der romanene alltid er eksplisitt samfunnskommenterende, oppleves diktene i større grad som et lukket laboratorium for misantropiske følelser. Diktene kan leses som en konsentrasjon eller komprimering av romanene. Som et klamt drivhus der grunnstemningen i romanene dyrkes fram. Tittelen, Unreconciled, uforsont, etablerer tonen i antologien. Enten Houellebecq skriver om kjærlighet eller supermarkeder, er uforsonligheten i møte med livets premisser alltid nærværende. I et uoversiktlig samfunn der mulighetene for innvirkning på utviklingen er små, står bare de tverre følelsene igjen som et siste mulig kamprop.

Såre følelser

Men størst blant dem er kjærligheten

Artikkelen er 2169 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement
Emneord: