Nei til alt!

«Tilbaketogets helter» er det første større utvalget av den tyske bautaen Hans Magnus Enzensbergers forfatterskap på norsk. I den lærer man en utrettelig motsetningenes brannfakkel å kjenne.

Først forholdsvis nylig lærte jeg hvem Hans Magnus Enzensberger var. Da jeg høsten 2017 flyttet til Tyskland for å arbeide med masteravhandlingen, var han enda ukjent for meg. Under oppholdet fikk jeg endelig, etter lang tids frustrasjon, fatt i en sjelden diktsamling av W.G. Sebald. Helt forrest i boka sto imidlertid et lengre dikt: En elegi til Sebald, som avgikk med døden i 2001, signert H.M. Enzensberger. Ikke før jeg hadde notert meg navnet, så begynte det til stadighet å dukke opp: I seminarer, i samtaler, i antikvariathyllene, og i litteraturen jeg befattet meg med. Ved hjemkomst snappet jeg opp, liksom tilfeldig, at Tilbaketogets helter, et utvalg av Enzensbergers essays og dikt, var blitt utgitt av Bokvennen forlag i desember. I Tyskland hadde jeg fått inntrykk av at han er for en gigant å regne, men i Norge later han til å være ganske så ukjent, til tross for at han selv bodde i landet en lengre periode på 60-tallet, snakker flytende norsk, og har oversatt en rekke norske verk til tysk.1 I bokas forord leste jeg så at Enzensberger hadde vært redaktør og drivkraft for Das Andere Bibliothek, en legendarisk institusjon i tysk forlagsliv – og det skulle bare mangle at jeg i ukene før Tysklandsoppholdet hadde kjøpt en bok nettopp derfra, lest forordet, og følgelig fått ham med meg allerede fra starten av. Så, altså: Hvem er han?

En titt på biografien forteller at han er født i 1929, og en bauta av de sjeldne i moderne tysk offentlighet. Karrieren innebærer en rekke redaksjonelle arbeider i tidsskrifter og forlag, rundt 20 diktbøker, dessuten essaysamlinger, barnebøker, noveller, skuespill etc.; en formelig storm av en produksjon, som later til å ha fortsatt til disse dager – tekstutvalget i Tilbaketogets helter strekker seg fra 1957 til 2015. I utvalget – som oversetter Rune Skarstein på språkidealistisk grunn har delt opp: essays på bokmål, dikt på nynorsk – blir vi introdusert for et forfatterskap merket av en utrettelig vilje til å formulere, vurdere, og kritisere, og som, slik det heter i oversetterens forord, har fungert som en «sosial seismograf», som lodder samtidens sosiale og åndelige omland. De to sjangrene, essays og dikt, viser til Enzensbergers to parallelle hovedvirker: På den ene siden en destruerende samfunnskritiker, som utrettelig plukker opp og demonterer tidens politiske og sosiale debatter; på den andre en søkende og samlende poet, som famler rundt språket og uttrykkets grenser. Seismografen skinner gjennom i utvalget, hvor det skrives om alt fra terrorismens historie til migrasjonskrisen på 90-tallet, fra EUs utvikling til islamismens framvekst. Men hva ligger til grunns for den ubendige viljen til å kritisere?

  1. Foruten Tilbaketogets helter finnes kun tre bøker av Enzensberger på norsk: dokumentarhybriden Hammerstein, utgitt på Press i 2012, samt to kortere essaybøker, Det myke monsteret Brussel og Skrekkens menn i 2011 og 2006 på Vadisholm. Sistnevnte er innbefattet i Tilbaketogets helter.
  2. Essayet er tilgjengelig på Vagants nettsider, og er vel verdt det knapt nok nevnbare bryet der er å finne fram til det.
  3. Seinest sett i det ufattelig grelle innlegget Sylvi Listhaug postet på facebook, der hun løsrevet fra all forsvarlig sannhet, for ikke å si sin rolle som offentlig menneske, postulerer at Arbeiderpartiet støtter terroristers rettigheter på bekostning av «nasjonens sikkerhet».
Artikkelen er 2737 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement