Hullete kontainer

Morten Langelands "Svamp" er et lavmælt, men inspirerende forsøk på å forstå det senkapitalistiske mennesket ut fra en av våre aller fjerneste biologiske slektninger.

Morten Langeland
Svamp
Dikt
Flamme forlag, 2019
Upaginert


Den første setningen i Morten Langelands siste diktsamling Svamp, «Porer siver gjennom porer», kunne fungert som en alternativ tittel på årets avgangsutstilling for masterstudentene ved institutt for samtidskunst ved Universitetet i Bergen, «with eyes closed, call me». Denne affiniteten er kanskje ikke så merkelig, all den tid Langeland selv studerer ved Kunstakademiet i Oslo. Kunstverdenens forkjærlighet for svampaktige materialer, og praksiser som tar etter svampdyrenes evne til å suge til seg omgivelsene og sile ut næring, har i det siste også inntatt litteraturen: Begrepet antropocen, som synliggjør menneskets åpenhet, våre omgivelser og kroppers symbiotiske forhold, har beredt grunnen for en nymaterialistisk vending innenfor både universiteter, skrivegrupper og forlag. I Langelands forfatterskap har den materialistiske vissheten om mennesket som perforert, aldri helt, og konstant invadert alltid vært til stede. Men med Svamp blir spørsmålet om hvordan vi tar til oss våre omgivelser, hvordan næring, tanker og historie siver fra pore til pore, det avgjørende spørsmålet som driver teksten fremover.


Artikkelen er 1272 ord lang.

Du må være abonnent for å kunne lese denne artikkelen

  • Ordinært abonnement
  • Privatabonnement
  • Korttidsabonnement