Bokvennen |

Hva snakker vi om når vi snakker om politikk?

Leder til BLA 2/19.

Affeksjon, blikk og politikk

Det hevdes stadig at litteraturen er politisk, eller i alle fall sies det at den kan være det. Men hvor er det denne politikken ligger: I drøftingen av ideer? I følelsenes vold? Eller annetsteds?

Arkiverer kaoskreftene mens isen smelter

Wera Sæthers roman "Lavlandet" spenner mellom behovet for å bevare og for å overskride. Slik makter den å gi klimasituasjonen et litt dypere avtrykk i bevisstheten.

Tilstandsrapporter fra kjønnsmarkedet

Forfatteren bak den virale snakkisnovellen «Cat Person» debuterer med en samling fortellinger som kretser rundt spørsmål om kjønn, sex og makt. Tross lovende anslag skjemmes samlingen av billige triks og et hånlig blikk.

Akutt nåtid

"de" er en varm fortelling om et mor-datter-forhold, der den unge jentas sorg over morens sykdom ikke så lett lar seg utskille fra de følelsene som ellers preger det å være ung og identitetssøkende.

Umuligheten av å vende hjem igjen

Debutroman om bygda, barndom og familie løftes av originale formgrep og sterk språkbevissthet.

Helvetes renter

Vår tids økonomiske system lever av gjeld, renter og håp om fremtidig vekst. Dante visste hvor slike håp fører hen.

Er fascismen på vej tilbage til Italia?

Det italienske bogmarked bugner lige nu med bøger, der skiftevis forklarer, fordømmer og analyserer fascismen. Både den gamle og den nye. Den betydelige strøm af bøger skyldes bl.a. højrefløjspartiet la Legas store folkelige opbakning lige nu.

Adamsamtala

Folk flest liker at forteljingar får ein slutt. Det er tilfredsstillande, seier Adam Rutherford, som forklaring på kvifor folk forskar på arvestoffet sitt, og ofte godtek enkle historier om kor dei kjem frå.

Frå ein daud forfattars etterlatne sambygdingar

Arne Garborg var ein diktar og tenkar frå førre hundreårsskifte som var med på å utvikla og innføra mange av dei viktigaste europeiske straumdraga i åndslivet frå den tida til Noreg. No er han nærmast gløymt. Bortsett frå på Jæren, men her hugsar folk han på ein annan måte enn slik litteraturhistoria skriv om han. Dei hugsar han som ein av dei.

Nyhetsbrev

Å holde verden i balanse

BLA utfordrer forfattere til å skrive en poetikk. Denne gangen er det Kjersti Annesdatter Skomsvold som retter oppmerksomheten mot sin egen skriving.

Serieromanmafiaen får et nytt medlem

Det som begynte som en nesten humoristisk fascinasjon for mormor og hennes gråhåra venninners hang til serieromaner tok en brå vending den dagen jeg plukket opp et eksemplar og faktisk leste en selv.

Krise og kritikk

Leder til BLA 1/19.

Den besnærende lukten av bøker

Papirbokens mange aspekter belyses i en tvers gjennom sympatisk utgivelse, hvor sterke følelser raser bak en kontrollert, polert fasade.

Etter stormen: Intervju med Bjørn Gabrielsen

Noen dager etter nyttår annonserte Dagens Næringsliv at de ville slutte å føre kulturkritikk i bilagsavisa «Magasinet», noe som skapte store reaksjoner i norsk kulturoffentlighet. 10. januar trakk avisa beslutningen tilbake. BLA har prata med Bjørn Gabrielsen, litteraturkritiker i DN, om begivenhetene.

Snedig om tanken og språket

Gunnhild Øyehaug sjonglerer store tema i romanen Presens Maskin, men har kanskje litt for mange elementærpartikler i luften.

Mellom intervju og pamflett

Ane Farsethås presenterer interessante vitnesbyrd fra grensetraktene mellom sakprosa og skjønnlitteratur, men tar for store steg når hun tar på seg rollen som guide – og gir oss heller komprimerte innblikk i fotspor enn oversikt over landskapet.

Hovedmeny

Toppmeny